Mauras stemme

Hei, la meg presentere meg: Jeg heter Maura. For en stund siden møtte du moren min, Anna, og leste om hennes erbazzoncini. Det du ikke vet, er at hun nå bruker grønnsakene mannen min dyrker i kjøkkenhagen vår når hun lager dem. Min historie er likevel litt annerledes enn hennes: Jeg har alltid jobbet som regnskapsfører, og da jeg giftet meg, kunne jeg virkelig ingenting på kjøkkenet. En dag ba jeg moren min lære meg de tre eller fire oppskriftene jeg likte aller best, og jeg skrev dem ned i dagboken fra 1980, som jeg fortsatt har den dag i dag.

Oppskriftene våre er virkelig våre egne. Når vi snakker om «kjøttboller», mener vi egentlig «bestemor Annas kjøttboller», bare så det er klart. En av oppskriftene barna er aller mest glad i, er uten tvil minestra imperiale (keisersuppe), laget med Parmigiano Reggiano, egg og mel. Pastaen som skal i suppen, ligner litt på en omelett, omtrent en halv centimeter tykk, med en klype salt. Noen tilsetter også malt muskatnøtt, men min erfaring er at barn som regel ikke liker det. Pastaen stekes i varm ovn i omtrent ti minutter, til den blir gyllen, og avkjøles deretter og skjæres i små terninger. Det var den perfekte oppskriften til fester og bryllup, og den var også praktisk, siden den kunne lages et par dager i forveien. To spiseskjeer på hver tallerken, litt varm kraft, og du hadde nok selv til femti personer.

I de kalde vintermånedene er minestra imperiale en stor favoritt på bordet vårt. Jeg er veldig heldig, for naboen min er bonde og har femti høner. Hver tredje dag har hun rikelig med egg, som hun er så snill å gi til hele nabolaget. Om våren og sommeren bruker jeg noen av eggene til å lage store porsjoner av pastaen, som jeg så fryser ned til vinteren.

Når jeg lager familieoppskriftene våre, sier moren min: «Du er virkelig flink, du er ti ganger, ja, hundre ganger flinkere enn meg», men jeg tror henne ikke, for hun har alltid vært en kunstner på kjøkkenet. Inntil for noen måneder siden klarte hun å kjevle ut den aller tynneste hjemmelagde pastadeigen for hånd. Jeg holdt den opp mot lyset og lurte på hvordan hun fikk det til. Jeg klarer så vidt å lage gnocchi (der det ikke gjør noe om det blir noen hull i deigen), men deigen til cappelletti må kjevles raskt ut, så den ikke tørker, for da blir det vanskelig å lukke cappellettiene. Hun fikk det til uten anstrengelse. Så stilte vi døtrene hennes, fire søstre, oss rundt bordet, og før vi visste ordet av det ... hadde vi nok cappelletti til alle!

Nå bruker vi pastamaskinen, men heldigvis har vi fortsatt disse stundene når vi alle er sammen på kjøkkenet. Vi begynner allerede i november og velger en lørdag, en søndag eller bare en formiddag uten andre avtaler, og setter i gang med forberedelsene til julaften. Nå er vi blitt ganske mange, nesten tretti: Alle drar til Chiara for å spise middag, siden hun har det største huset. Vi vil alltid ha oppskriftene våre, og det vil barna våre også, for bestemor Anna skrev dem alle ned i en bok til dem.

Noen lar en ring eller en klokke gå i arv fra generasjon til generasjon, mens andre maler familiens historie eller skriver den ned i en bok. Vi forteller vår gjennom oppskriftene våre – retter som har fulgt oss ved festlige anledninger, men også gjennom vanskelige tider. Dette er rettene som har hørt oss le, kanskje til og med krangle, og prate om løst og fast. Som jeg sa i begynnelsen, er dette oppskriftene som virkelig er våre egne, og vi tar vare på dem som på våre dyrebareste minner.

Mauras oppskrift: minestra imperiale (keisersuppe)

Ingredienser
150g revet Parmigiano Reggiano
150g semulegryn eller mel
100g smør eller margarin
4 egg
50g finhakket mortadella (valgfritt)
Malt muskatnøtt (valgfritt)

Fremgangsmåte
Smelt smøret eller margarinen, og bland deretter alle ingrediensene sammen. Smør en form, hell i deigen og fordel den jevnt utover. Stek i middels varm ovn i 15-20 minutter. Skjær pastaen i små terninger og kok dem i den kokende kraften.

 

Bidragsytere:
Tekst av Carlotta Fiore
Foto av Diego Rosselli